"Vi skal være effektive!"


Vi skal være effektive!

Ingen kan vel være uenige i ovenstående sitat fra en leder. Det er jo effektivitet som gjør oss konkurransedyktige og dermed (forhåpentligvis) lønnsomme. Denne historien handler om en liten privat virksomhet med noen få medarbeidere. Sjefen (ja, det er en mer presis beskrivelse enn ”lederen”) er veldig fokusert på den allerede nevnte effektiviteten. Medarbeiderne er flittige og utfører sine oppgaver samvittighetsfullt. Alle har ”egne” oppgaver, og det er ikke mye gruppearbeid eller overlapping.

Av Henrik Christensen, Jobindex

En gang i måneden spiser medarbeiderne lunsj sammen en times tid – altså mer enn de foreskrevne 30 minuttene som ellers er fastsatt i arbeidskontraktene deres. Denne felles lunsjen brukes til å snakke om stort og smått – både faglig og privat. En tiltrengt avkobling fra den veldig individuelle hverdagen. Det er et fristed som er med på å skape lagånd, og etter hvert som medarbeiderne blir bedre kjent med hverandre, vokser respekten de har for de andres arbeidsoppgaver og prioriteringer. Dessuten skaper det arbeidsglede! Det blir alltid mye vitser og latter i den lunsjen.

Så skjer det at den månedlige lunsjen tilfeldigvis faller på en helligdag ... Medarbeiderne er sånn sett dyktige og selvstendige nok til å forutse det, og de flytter derfor lunsjen til dagen før den vanlige ”månedslunsjdagen”. Alle ser frem til lunsjen.

Inn kommer sjefen. I en e-post til alle ansatte gjør han dem oppmerksom på at den flyttede felleslunsjen ikke er på ”månedslunsjdagen”, og at dette ellers er det som er avtalt. Han minner om at det er viktig at alle er effektive, og han ønsker deretter velbekomme, etterfulgt av en oppfordring om å ”holde datoen” fremover. Noe tyder på at sjefen har misforstått en god del. For det første er e-posten en direkte motivasjonsdreper.

Lunsjen vil nå bli noe dempet fordi alle sitter med tanken om at de i virkeligheten burde være effektive. Det lover ikke godt for kvaliteten på innsatsen resten av dagen. For det andre kan man ikke måle effektivitet i antall minutter med jobbing i forhold til antall minutter med ikke-jobbing. Det dreier seg jo ikke om hvor mye man jobber, men hva man gjør mens man jobber. Det er ingen sak å arbeide både 12 og 20 minutter mer hver dag, men hvis kvalitet eller tempo ikke er på plass, har det jo ingen virkning. For det tredje overser sjefen at arbeidsglede og gjensidig respekt for de andre og de andres arbeidsoppgaver i høy grad øker effektiviteten på lang sikt.

En leder ville ha tatt tak i dette på en annen måte. Han ville selv ha deltatt i lunsjen, og han ville ha sikret seg at den ble en suksess ved selv å være åpen, spøkefull og fleksibel mht. om den kom til å vare 5 minutter for lenge. Han ville i stedet ha gledet seg over glade medarbeidere som gikk fra lunsjen i godt humør og med masse energi til å gjøre en kraftanstrengelse på kort sikt og bli mer effektive på lang sikt.

Slik kan man se forskjell på en god leder og en middelmådig sjef – gode ledere tenker lenger enn dagen rekker!

Publisert 2012-01-10
Annonse: