Tar datamaskinen over arbeidsmarkedet?

Halvparten av alle dagens jobber kommer til å automatiseres innen 20 år.

Så langt kan vi se hvordan datastyring og prisnedgangen på data-automatisering, har påvirket en oppdeling av arbeidsmarkedet. Samtidig som sysselsettingen innen både høy- og lavlønnede yrker har økt, minsker den i midten som for eksempel innen administration, bokføring og noen typer industriyrker.

En effekt av datastyringen som vi merker, er at det ikke kreves like mange mennesker for å holde i gang produksjonen. Et soleklart eksempel er spilleorganisasjoner som med knapt hundre ansatte omsetter like mye som et tradisjonelt industriselskap med tusen ansatte.

I fortsettelsen kommer ikke automatiseringen først og fremst til å gjelde roboter som erstatter mennesker, som i bilindustrien. Det kommer først og fremst til å handle om å få hjelp av kunstig intelligens til lave kostnader til å utføre kvalifisert arbeid. Det kan for eksempel være beslutningsstøttesystemer for økonomisk rådgivning hos banker, telefonselskaper og forsikringsselskaper.

Basis utgjøres av datamaskiner og Smart Phones som forstår naturlig språk og dermed plukker nøkkelord fra det som skrives eller sies. På den måten kan systemet - i stedet for de ansatte - svare på spørsmål fra kunder og gi råd om en bedrift's produkter. Innen fagområdene "bedriftsøkonomer, markedsførere og personaltjenestemenn" beregnes 46 % av jobben å kunne datastyres.

Et annet eksempel er at vi kan få informasjon om tilstanden i kroppen fra datamaskiner. Fakta er at det allerede eksisterer system i dag, som for eksempel IBM's supderdator Watson, som stiller like bra diagnoser som en lege. Effekten blir at en sykepleier med hjelp av datamaskinen, kan håndtere en stor del av det arbeid som utføres på helsestasjoner. Hittil har nye innovasjoner innen IT først og fremst konkurrert ut yrker uten krav til høyere utdannelse, men i takt med at datamaskinene blir mer intelligente, trues yrkene som krever relativt høy utdannelse.

Til dette legger vi til 3D-skrivere, roboter og sensorer som åpner opp muligheter å tilverke alle mulige slags produkter. I det lange tidsperspektivet er det med andre ord vanskelig å tenke seg jobb som ikke kan erstattes av maskiner.

Men det finnes selvfølgelig motsatser. Historien viser at selv om den tekniske utviklingen rasjonaliserer bort mange tradisjonelle arbeidsoppgaver, skapes det samtidig nye. Noen må jo håndtere robotene og de pilotløse flyene, droner trenger også en operatør. Alle blir altså ikke arbeidsløse, men vi må være forberedt på å bytte yrke og til og med arbeidsoppgaver flere ganger innen våre yrkesområder.

Dessuten - og dette er viktig - finnes det områder der datamaskinene ligger langt etter hva vi mennesker klarer av. Spesielt når kravene om fingerferdighet, originalitet, kreativitet, sosial kapasitet, empati og artisteri. Enkelt sagt, kan man si at yrkene som lærere og psykolog har fremtiden fremfor seg, mens kassapersonal, selgere og maskinoperatører henger løst.

Sannsynligheten der datamaskiner/roboter tar over jobb de neste 20 årene:

  • Fotomodeller 98%
  • Bokførings- og regnskapsassistenter 97%
  • Maskinoperatører, trevareindustrien 97%
  • Biblioteksassistenter 96,6%
  • Kassapersonale 95,3%
  • Medhjelpere innen jord- og skogbruk 95%
  • Øvrige maskinoperatører og montører 94%
  • Selgere, detaljhandel, demonstratører 94,4%
  • Torg- og markedsleverandører 94%
  • Øvrig kontorspersonale 94%