De fleste tar det for gitt at det er fornuftig å gjøre det man er god til, og så la noen andre gjøre de tingene man er mindre god til, men som de til gjengjeld gjør bra. På den måten blir jo den samlede produktiviteten størst mulig. Grei konklusjon.
Eller?
Det finnes faktisk tilfeller der det er best å ikke gjøre det man er best til. Et slikt tilfelle er når man er leder! Som leder er man ofte bedre til mange ting enn de fleste andre – det er det i hvert fall mange ledere som mener. Det betyr at ledere ofte påtar seg alle de oppgavene som de er gode til – og kanskje rett og slett er bedre til enn sine medarbeidere. Det gir tre bivirkninger:
- Lederen blir overbelastet med oppgaver, blir stresset og utbrent. Her ligger en del av forklaringen på ledere som arbeider 60–70–80 timer i uken (og skryter av det …)
- Medarbeideren går glipp av utviklingsmuligheter og kan føle seg oversett og kanskje til og med overflødig
- Organisasjonens samlede vekst og utvikling begrenses til det som lederen er god til
Lederen skal i stedet fokusere på hva organisasjonen trenger at lederen gjør. Noen ganger betyr det at lederen skal gjøre det han ikke er særlig god til – det kan f.eks. være å delegere … Det betyr naturligvis på kort sikt at tingene skjer litt langsommere enn de ellers ville ha gjort, men på lang sikt bringer det utvikling både til lederen og til den medarbeideren som i stedet gjør oppgaven som lederen unnlater å gjøre. Det er klart at medarbeideren ikke må være helt blank på området, men ha tilstrekkelig kunnskap og evne til å kunne lykkes med oppgaven.
Utover det at både leder og medarbeider opplever personlig og faglig utvikling, gir det også organisasjonen som helhet større fleksibilitet og totalt sett større kapasitet. ”Gjør det du er best til” er fremdeles en fornuftig rettesnor, bare lederen holdes utenfor og i stedet konsentrerer seg om å få alle andre til å gjøre det de er best til.
Husk at trening og øvelse er forutsetningene for å kunne bli god på noe. Finn dine medarbeideres talenter og dyrk dem. Gi medarbeiderne mulighet til å trene og bli bedre til å utføre det de er best til. Dermed ender du også selv med å kunne gjøre det du er best til som leder: Å utvikle andre!
