Banaliteter og tom kommunikasjon dominerer jobbannonser

To eksperter vuderer utslitte meninger og tomme metaforer i en kommunikasjons disiplin som roper etter en ny måte å tenke på.

Å være tilpasningsdyktig, å være proaktiv og kunne ha mange baller i luften er tydelig viktig for arbeidsgiver når de søker nye folk. På en tilfeldig dag i mars, inngår for eksempel formuleringen om alle ballene i luften i omkring 500 aktive jobbannonser på Jobindex.

Men sier alle banalitetene og standarduttrykkene noe som helst? Og hjelper de jobbsøkeren til å forstå jobben og skrive en bra søknad?

Andreas Graae er kommunikasjonskonsulent og holder på å skrive læreboken «Giv teksten liv». Han mener at jobbannonser altfor ofte preges av varm luft, smarte buzzwords og tomme banaliteter.

«Problemet med denne sorts kommunikasjon – vi kan kalle det for inflasjons kommunikasjon – er at den overhodet ikke hjelper bedriften å finne den rette kandidaten», sier han.

Han ser jobbannonserings-genren som slitt og fyllt med ord som har mistet verdi på grunn av at alle overbruker dem hele tiden.

Christine Isager som er førsteamanuensis i retorikk ved Københavns Universitet, mener imidlertid at det finnes en forklaring på hvorfor arbeidsgivere faller tillbake i samme ordvalg.

«Man er konservativ i genren fordi man gjerne vil helgardere seg. Som jobbsøker har du jo på en måte lovet at du for eksempel er fleksibel, utadvendt og tilpassningsdyktig når du søker jobben. Det sto jo i annonsen, så du bør vite hva du ga deg inn på», sier hun.

Christine Isager forklarer at selv om en liste adjektiv ikke sier så mye alene, så er det viktig avsender -informasjon for arbeidsgiveren. Han/hun dekker alle områder enkelt med å nevne alle tenkbare egenskaper man kan få bruk for i stillingen.

Kast ballene

Andreas Graae forklarer at selv om uttrykket med baller i luften er en utslitt metafor, så er den ikke helt blottet for innhold. Den skaper et bilde av en sjonglør som med mange baller i luften, beholder balanse, overblikk og menneskelig multitasking.

«Men det intressante i tillegg er at bildet også signaliserer svett, hardt arbeide og stress», forteller han.

I følge kommunikasjonskonsulenten finnes det mer negative egenskaper med bildet av sjongløren som ikke er meningen fra annonsørens side. Han mener at man må være oppmerksom på den slags signaler en kliché kan gi i tillegg.

Christine Isager understreker at bedriften kan spare mye ved å kommunisere mer nøyaktig enn bare å skrive ”ha mange baller i luften”. «Det er jo forskjellig fra arbeidsplass til arbeidplass. Hva det betyr og hvor travelt det er», sier hun.

Andreas Graae er også kritisk mot meningen ‘du kan arbeide selvstendig og som en del av et team’. «Dette uttrykk er i virkeligheten et paradoks. For hvordan kan man arbeide på egen hånd og i et team samtidig? Kan man både være soloryttere og lagspillere – for å repetere en annen fryktelig kliché», sier han.

Han forklarer at meningen med uttrykket er at man skal kunne litt av begge deler, men det minsker svarmulighetene. For de fleste mennesker er nok litt av det ene og andre bra, men det er tvilsomt at de avslører dette i en søknad.

Tåler ikke motstandere

En annen formulering som Andreas Graae mener man kan fjerne er ‘Du ser muligheter fremfor begrensninger’. Han vurderer meningen til å være den mest utbredte og mest hatede kliché der man prøver å kvele kritikk før en person har blitt ansatt.

«Klichéen består helt åpent av en interesse for at arbeidsgiveren skal få en forandrinsgprosess å fremstå som noe positivt i stedet for negativt. En variant er at man som person skal være forandrings – og tilpassningsdyktig eller at man skal se utfordringer i stedet for problemer», sier han.

I følge kommunikasjonskonsulenten er det ikke klokt å legge vekt på problemer, begrensninger og kritikk som noe negativt. Selv ser han for eksempel ikke begrensninger som noe dårlig og mener at vi alle behøver få satt noen rammer for vårt arbeid.

«Svakheten med denne kliché, er at den lett gjennomskues og at den innehar arroganse. Den taler ned til leseren som også blir fratatt sitt kritiske fornuft. Signalet kan derfor lett bli oppfattet negativt selv om det i utgangspunktet var ment som det stikk motsatte», sier han.

Christine Isager mener at mange av uttrykkene bærer preg av at jobbsøkaren skal kunne tåle den belastning virksomheten har. Hun mener at det er en ærlig grunntone i en jobbannonse.

«Generelt med alle disse banaliteter, er at de samlet gir et illevarslende beskjed om at det er en hektisk arbeidsplass, og du skal være i toppform uansett hvor stort presset er. Det vil si at du skal være tilpassningsdyktig, fleksibel, ha mange boller i luften osv. Og du får ikke bli sur om vi presser deg – du ble advart», sier hun.

Glemmer å selge jobben

Retorikeren ser en fare i at bedriftene krever noen egenskaper av sine medarbeidere som faktisk er irrelevant eller mer negativ laddet enn de behøver å være. Hun mener at de bør snu tingene på hodet og i stedet holde fokus på egen banehalvdel.

«Bedrifter kan med fordel tale om seg selv i stedet for deres jobbsøkere. Jeg tror at det gir bedre muligheter til samsvar om du beskriver miljøet og arbeidsoppgavene i stedet for å beskrive din drømsøker», sier hun.

Andreas Graae forteller at han har diskutert problematikken med HR-folk og ledere, og at flere kan se problemene. Andre mener at banalitetene utgjør et slags kodespråk som best og mest nøyaktig beskriver hva virksomheten ber om.

Logikken bak denne oppfattelse er at begge parter – både arbeidsgiver og jobbsøkeren - forstår betydelsen av banaliteten. «Det kommer til å fortsette å komme hundrevis av søknader med samme utslitte formuleringer», sier han.

Hans beste råd til jobbsøkeren er å slippe klichéene selv om jobbannonsen bugner av dem.

«Finn dine egne ord som forteller akkurat hvem du er og hva du kan i stedet for å repetere et abstrakt uttrykk», avslutter han med.